Kunnskapsgrunnlaget for Bravo-leken

Bravo-leken bygger flere av aktivitetene på prinsipper som har støtte i utviklingspsykologisk, pedagogisk og nevrovitenskapelig forskning og evalueringer fra praksisfeltet viser at Bravo-leken har god effekt. Hva gjenstår?

Forskning på barns tidlige utvikling

Bravo-leken er utviklet for å fremme barns språk- og begrepsutvikling gjennom aktiv deltakelse, samspill, bevegelse, repetisjon og lek. Det er flere sentrale elementer i Bravo-leken som samsvarer med forskningsbaserte prinsipper for barns læring og utvikling. Dette gjelder særlig:

• sosial interaksjon

• turtaking og samtaler

• multisensorisk læring

• aktiv deltakelse

• bevegelse kombinert med læring

• utforskning og lek

Samlet peker forskningen på at læringsmiljøer som kombinerer disse faktorene kan støtte utviklingen av språk, begrepsforståelse, oppmerksomhet, kommunikasjon og læringsengasjement hos små barn. 

Bravo-lekens formål er å stimulere barnehjernen og bidra til å danne grunnstrukturer som barnet kan bygge videre på ved senere læring. Barnehjernens formbarhet eller plastisitet er undersøkt i en rekke studier. Flere av studiene viser hvordan både erfaringer, stimulering og miljøfaktorer kan påvirke forbindelsene i hjernen og dermed hjernens struktur (Gazzaniga, Ivry, & Mangun, 2009)

Professor i nevropsykologi Audrey van der Meer ved NTNU, påpeker at utvikling ikke skjer i et vakuum de første tre årene, men at utviklingen av hjerne, motorikk og sanseoppfatninger skjer hånd i hånd. Nervecellene i hjernen blir både flere, mer spesialiserte og danner flere koblinger med hverandre. Van der Meer understreker at på grunn av barnehjernens store kapasitet og formbarhet, bør man ikke undervurdere sped- og småbarn, men heller betrakte dem som kompetente individ med et stort utviklingspotensial (Van der Meer, 2018).

Sosial interaksjon er avgjørende for språklæring

Barn lærer språk best gjennom aktivt samspill med andre mennesker. I en klassisk studie viste Patricia Kuhl og kolleger at spedbarn lærte nye språklyder gjennom direkte samhandling med voksne, men ikke gjennom eksponering via video eller lydopptak alene (Kuhl m.fl 2003).

Pedagogisk forskning viser at et tidlig godt ordforråd, begrepsforståelse og språklig bevissthet påvirker leseferdigheter i 3. og 4. klasse (Neuman & Dickinson, 2006). Dette betyr at barna som allerede i 3- 4 årsalderen kan mange ord, forstår hva de betyr og kjenner til skriftspråket, som for eksempel sammenhengen mellom lyd og bokstav, rimord og stavelser, leser bedre i 3. og 4. klasse. Et tidlig godt ordforråd vil også avhjelpe den fonetiske avkodingen senere, og bevissthet om bokstaver og lyd spiller en direkte rolle for utvikling av leseferdigheter (Dahene, 2009). Flere andre forskere peker også på indikasjoner på årsakssammenheng mellom tidlig kunnskap om skriftspråk og senere leseferdigheter (Piasta, Justice, McGinty, & Kaderavek, 2012) (Thorkildsen, 2008) (Wollscheid, 2010).

Ser man den pedagogiske forskningen i sammenheng med kunnskapen om hjernen, tydeliggjøres viktigheten av en systematisk språkinnsats før fylte fire år (Farah, 2012) og barn med behov for alternativ, supplerende kommunikasjon vil ha størst utbytte av en intensiv innsats før fylte 2 år (Van der Meer, 2018) (Thorkildsen, 2008). Pedagogisk forskning viser også at lavintensive tiltak gir få resultater, mens helhetlige, høyintensive tiltak med god kvalitet gjør en stor forskjell (Ramey & Ramey, 1992) (Ramey & Ramey, 1998).

Bravo-leken består av analogt materiell med konkreter som utforskes i samspill mellom barn og voksne, og ikke en app. Det er dialog, respons og aktiv deltagelse i Bravo-runden som gjennomføres daglig over to år.

Gjensidig kommunikasjon støtter språk og kognitiv utvikling

Barns språkutvikling påvirkes ikke bare av hvor mange ord de hører, men også av hvor mye de deltar i samtaler. Romeo og kolleger fant at antall samtaleutvekslinger mellom barn og voksne hang sammen med både språkferdigheter og aktivitet i hjernens språkområder (Romeo m.fl 2018).

I et samfunnsøkonomisk perspektiv har Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman, studert viktigheten av aktiviteter som stimulerer utviklingen av synapser og gjennom dette utviklingen av barns kognitive evner. Han viser til eksperimenter og økonometriske studier som bekrefter årsakssammenhenger mellom tidlig innsats i form av stimulerende oppvekstmiljøer og tiltak som stimulerer utvikling av synapser, og viser at særlig barn som stimuleres lite i utgangspunktet, vil ha effekt av denne type tiltak (Heckman, 2008).  

Barn lærer gjennom å utforske, prøve ut, observere og delta sammen med andre. Meltzoff og kolleger beskriver hvordan sosial læring og aktiv deltakelse spiller en sentral rolle i barns utvikling av språk, forståelse og kunnskap. (Meltzoff m.fl 2009)

Bravo-leken er en kort introduksjon til begreper og bokstaver og inneholder over 600 begreper som veves inn i langt flere og mer varierte samtaler på avdelingene og i klasserommene gjennom dagen. Bravo-runden gir et felles fokus og en introduksjon til felles begreper som initierer flere interesseområder og gir et felles samtalegrunnlag gjennom dagen 

Multisensorisk læring kan styrke læringsutbyttet

Når barn ser bilder, håndterer konkreter, gjør bevegelser og setter ord på erfaringene sine, aktiveres flere sanser samtidig. Forskning innen både multisensorisk læring og håndskrift peker på at slike kombinasjoner av sanseinntrykk og handling kan gi sterkere lærings- og hukommelsesspor enn mer passiv informasjonsmottakelse. (Shams & Seitz 2008) (Van der Meer, A. L. H., & Van der Weel, F. R. (2017). 

Martha Farah ved Universitetet i Pennsylvania viser at jo flere sanseinntrykk barna har fått som små, jo bedre utviklet er områdene i hjernen 20 år etter. Dette gjelder særlig for språk, tenking, det og huske og lære, også kalt kognisjon (Avants, et al., 2015). I praksis betyr dette at det er lettere å fremme læring og forebygge vansker hos de aller yngste, fordi hjernen vokser og utvikler seg raskt hos småbarn (Van der Meer, 2018).

Viktigheten av tidlig og allsidig stimulering av barnehjernen er veletablert i forskningslitteraturen. I tidlig barndom blir grunnlaget for langtidshukommelse dannet ved sansestimulering gjennom auditiv læring, syn og berøring. Auditiv læring skjer allerede før fødselen (Garmann & Torkildsen, 2016) (Partanen, et al., 2013).

Gjennom barndommen er det kritiske faser i hjernens utvikling, og utviklingen kan stimuleres på ulike måter og kryssmodalt (Morrone, 2010). Barn med risiko for utviklingshemming kan forbedre sin kognitive utvikling betydelig gjennom motorisk trening (Hadders-Algra, 2011). Forskning på personer med hjerneskade viser også at fysisk aktivitet øker hjernens plastisitet og evne til å lære (Fadnes, Leira, & Brodal, 2010). Arbeid med ulike dyremodeller viser at trening i tidlig barndom også påvirker den kognitive ytelsen og legger et gunstig grunnlag for hjernens form i voksen alder (Bock, Poeggel, Gruss, Wingenfeld, & Braun, 2014). Det viser seg også at når 11 måneder gamle småbarn trener oppmerksomhet systematisk, forbedres også deres generelle kognitive evner (Wass, Porayska-Pomsta, & Johnson, 2011).

I Bravo-leken får barna fra 0 til 6 år introdusert begreper gjennom talespråk, tegn, skriftspråk og konkreter som til sammen gir erfaringer gjennom syn, hørsel, smak, lukt og følesansen. Mellom hver stasjon øver barna på sansemotoriske aktiviteter som krabbe, rulle og åle. Erfaringer viser at barna får et felles fokus som genererer aktiviteter gjennom dagen som lekeskriving på ulike underlag, nye tema i leken og flere samtaler som opptar barna. 

Fysisk aktivitet kan støtte oppmerksomhet og eksekutive funksjoner

Eksekutive funksjoner omfatter blant annet arbeidsminne, impulskontroll og evnen til å holde oppmerksomheten rettet mot en oppgave. Forskning tyder på at aktiviteter som kombinerer bevegelse og kognitivt engasjement kan støtte utviklingen av disse ferdighetene hos barn. Best, J. R. (2010) (Diamond, A., & Ling, D. S. (2016).

Bravo-terningen har fem sansemotoriske aktiviteter og om terningen lander på Bravo, så kan gruppen selv velge en aktivitet de ønsker å øve på. Terningen inspirerer til sansemotorisk aktivitet mellom stasjonene med bokstaver og begreper. Når alle de grunnleggende øvelsene er mestret, så kan aktivitetslykkehjulet utvide bevegelsesaktivitetene ytterligere. Mange bruker Bravo-runden ute, så avstander kan justeres og enda mer aktivitet oppnås enten i ulendt terreng eller på lekeapparater på området. 

Erfaringsbasert kunnskap gjennom kompetanseutvikling i barnehagene

Vista Analyse evaluerte i 2019 Bravo-leken gjennom å innhente erfaringer fra barnehager som har brukt Bravo-leken over tid og skoler som har mottatt elever fra slike barnehager (Rasmussen & Rosnes, 2019). Rapporten peker på at Bravo-leken har en klar effekt og gir barn et styrket utgangspunkt for videre læring. Særlig melder skoler om at andelen barn med forsinket språkutvikling er betydelig redusert blant kull som har lekt Bravo-leken i barnehagen. Dette er i tråd med forskning som peker på at det er barn med behov for ekstra stimulering som har størst effekt av tiltak som Bravo-leken. 

Våren 2023 gjennomførte Rambøll en grundig analyse av Bravo Intro for å kartlegge konsekvensene og utbyttet av språkleken. 232 ansatte i skoler og barnehager deltok i en spørreundersøkelse og det ble utført 15 dybdeintervjuer. Resultatene viser høy tilfredshet med Bravo Intro i arbeidet med å styrke barnas ord- og begrepsforståelse samt skape trygghet og mestringsfølelse. De fleste som bruker Bravo Intro er fornøyd med verktøyet og opplever det som nyttig.

Erfaring og tilbakemeldinger viser at Bravo-leken fungerer godt som en del av samlingsstunden i barnehagene. Da er barna mette, uthvilte og den systematiske språkstimuleringen faller inn i allerede etablerte rutiner. På den måten fortrenger ikke Bravo-leken frilek og binder ikke opp pedagogiske ressurser i barnehagen. Barnehagene gir tilbakemelding om at Bravo-leken blir en del av årsplanene, at alle barna kan delta og at barna er begeistret for leken og etterspør Bravo om det uteblir. Ifølge Rammeplanen skal personalet skal gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd. Barnehagenes tilbakemeldinger viser at begrepene i Bravo-leken skaper rom for vedvarende og utforskende samtaler gjennom dagen og påvirker språkmiljøet på en positiv måte.

Vista Analyse finner at Bravo-leken har en reell og positiv effekt på barns språkutvikling, men nøyaktig hvorfor dette skjer, gir erfaringene ikke svar på. Forskning på dette vil kunne si noe om hvilke aspekter av Bravo-leken som har størst positiv effekt, og på hvilke områder Bravo-leken kan videreutvikles. 

Behov for videre forskning og nasjonal implementering av pedagogiske implikasjoner av hjerneforskning

Intempo AS sitt formål er altså å bidra til å ivareta inkluderingen av alle barn i tråd med Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO ved å sette dette kunnskapsgrunnlaget ut i praksis. Ny kunnskap fra hjerneforskning, pedagogisk forskning og erfaringene fra barnehagene er avgjørende for innholdet og den grunnleggende utformingen av Bravo-leken. Den praktiske gjennomføringen er tilpasset norsk barnehagehverdag i tråd med Rammeplan for barnehagen og lagt opp slik at leken engasjerer og begeistrer barna på deres premisser. Over 1000 barnehageavdelinger og skoleklasser har siden 2010 tatt i bruk Bravo-leken. Alle revisjoner og videreutvikling av materiellet er gjort i tett samarbeid med et utvalg av barnehagene med støtte fra stiftelser og fra Sametinget for den samiske versjonen fra 2026.

Bravo-leken er utviklet i tråd med nyere hjerneforskning og pedagogisk forskning, og erfaringer fra praksisfeltet viser at Bravo-leken har god effekt. Samtidig er det flere spørsmål som bare framtidig forskning kan gi gode, pålitelige svar på. 

På noen områder skiller Bravo-lekens praksis seg fra etablert pedagogisk praksis. Dette gjelder særlig det høye tempoet i leken og volumet av inntrykk barnet får i løpet av en Bravo-runde. For små barn og barn med forsinket utvikling er det tradisjon for å sette ned tempoet og forenkle informasjonen man presenterer, og skriftspråket har tradisjonelt ikke blitt introdusert for barn på ett til tre år. I Bravo-leken er skriftspråket en like stor del av leken som bilder og konkreter, man holder fast ved et høyt tempo og et stort tilfang av begreper og sanseopplevelser for alle. Her er det særlig behov for ny forskning, siden eventuelle funn i støtte for Bravo-lekens praksis kan få ringvirkninger for annen pedagogisk praksis. Spørsmålet som må stilles er om skriftspråkseksponering, det hurtige tempoet og det store volumet kan være et viktig supplement til bildebøker, langsomt tempo og forenkling for de yngste barna.

På barnehagefeltet viser flere års erfaring at barnehagene som bruker Bravo-leken kjennetegnes av de samme kvalitetsparameterne som barnehagene i GoBaN-studien (Alvestad, et al., 2019). De har høy kompetanse, profesjonell entusiasme, felles mål og retning for det pedagogiske arbeidet og en helhetlig tilnærming til barns omsorg, lek og læring. De vektlegger også både barns kognitive, sosiale, emosjonelle og fysisk-motoriske utvikling som samsvarer med forskning på kvalitet i barnehagen. Vesentlige spørsmål er om den opprinnelige kvaliteten i barnehagen påvirker resultatene og om Bravo-leken bidrar til økt kvalitet i barnehagen.

Studier viser til at et stimulerende hjemmemiljø ved 14-månedersalder, 2 og 3 år påvirker skoleferdigheter på 5. trinn (Tamis-LeMonda, Luo, McFadden, Bandel, & Vallotton, 2019). Hvor mye stimulering som skal til er det derimot knyttet usikkerhet til. Ett års intervensjon rundt 3 års alder gir bedre resultater på bokstav/lyd, ordforråd og språklig bevissthet enn ett års intervensjon ved 4 årsalder, men to år utgjorde ingen signifikant forskjell (Hindman & Wasik, 2017). Det finnes få studier på systematisk språkstimulering på en småbarnsavdeling i Norge. Om 48 uker fordelt på de to første årene i barnehagen er den beste måten å fordele den systematiske språkstimuleringen på, er nok et spørsmål som kan undersøkes nærmere. Og hvordan innsatsen best kan følges opp videre i skolen et annet.

Småbarnspedagogisk praksis vil kunne ha nytte av at disse og andre tematikker blir grundigere belyst. En forutsetning for å drive feltet videre er et godt samarbeid og kunnskapsutveksling mellom akademia, innovatører, praksisfelt og myndigheter. Bravo-leken er utviklet ut fra tilgjengelig kunnskap om barns hjerneutvikling og læring, og erfaring så langt tilsier at Bravo-leken kan være et godt bidrag til barnehagebasert kompetanseutviklingsarbeid i årene fremover. Dersom relevante fagmiljø nå kommer på banen og følger opp den erfaringsbaserte kunnskapen ved å lete etter svar på spørsmålene erfaring ikke kan besvare, vil det kunne bringe til veie verdifull, ny innsikt som kan gi gode svar på viktige spørsmål. 

Ny forskning på tematikker omtalt her vil kunne bidra til å peke ut en vei videre for utviklingsarbeid på barnehagefeltet og styrke broen mellom relevante akademiske fagmiljø og praksisfeltet. Videreutvikling av barnehagefeltet må skje i samarbeid mellom ulike aktører, og innsikter fra forskning må knyttes tettere på praksisfeltet. Intempo er et eksempel på en sosial entreprenør som gjør et forsøk på å integrere teori og praksis i møtet mellom fagområdene pedagogikk og psykologi og sikre implementering til det beste for barns utvikling og videre mestring.

Intempo AS er en del av Ferd sosiale entreprenører alumni, og har siden 2009 markedsført materiell og opplæring i Bravo-leken. 

Kilder

Alvestad, M., Gjems, L., Myrvang, E., Storli, J. B., Tungland, I. E., Velde, K. L., & Bjørnestad, E. (2019). Kvalitet i Barnehagen. Stavanger: Universitetet i Stavanger.

Avants, B. B., Hackman, D. A., Betancourt, L. M., Lawson, G. M., Hurt, H., & Farah, M. J. (2015). Relation of Childhood Home Environment to Cortical Thickness in Late Adolescence: Specificity of Experience and Timing. PLoS ONE, 10(10), s. e0138217.

Best, J. R. (2010). Effects of Physical Activity on Children's Executive Function. Developmental Review, 30(4), 331–351. Abstract: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21818169/

Bock, J., Poeggel, G., Gruss, M., Wingenfeld, K., & Braun, K. (2014, November). Infant Cognitive Training Preshapes Learning-Relevant Prefrontal Circuits for Adult Learning: Learning-Induced Tagging of Dendritic Spines. Cereb Cortex, 24(11), ss. 2920-30.

Dahene, S. (2009). Reading in the brain. New York: Penguin.

Diamond, A., & Ling, D. S. (2016). Conclusions about Interventions, Programs, and Approaches for Improving Executive Functions. Current Directions in Psychological Science, 25(1), 34–41. Abstract: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26749076/

Fadnes, B., Leira, K., & Brodal, P. (2010). Læringsnøkkelen. Om samspillet mellom bevegelser, balanse og læring. Oslo: Universitetsforlaget.

Garmann, N. G., & Torkildsen, J. v. (2016). Barns språkutvikling de tre første årene. I H.-O. Enger, M. Knoph, K. Kristoffersen, & M. Lind, Helt fabelaktig! Festskrift til Hanne Gram Simonsen på 70-årsdagen.Novus.

Gazzaniga, M. S., Ivry, R. B., & Mangun, G. R. (2009). Cognitive Neuroscience. The biology of the mind (3rd edition). London: W. W. Norton & Company, Inc.

Hadders-Algra, M. (2011). Challenges and limitations in early intervention. Dev Med Child Neurol, 53(Suppl 4), ss. 52-55.

Heckman, J. (2008). Schools, Skills, and Synapses. Economic Inquiry, 46(3), ss. 289– 324.

Hindman, A. H., & Wasik, B. A. (2017). Is Dosage Important? Examining Head Start Preschoolers’ Language and Literacy Learning after One versus Two Years of “ExCELL”. Early Child Development and Care, 187(3-4), ss. 342-357.

Kuhl, P. K., Tsao, F. M., & Liu, H. M. (2003). Foreign-language experience in infancy: Effects of short-term exposure and social interaction on phonetic learning. Proceedings of the National Academy of Sciences, 100(15), 9096–9101. Abstract: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12861072/

Meltzoff, A. N., Kuhl, P. K., Movellan, J., & Sejnowski, T. J. (2009). Foundations for a New Science of Learning. Science, 325(5938), 284–288. Abstract: https://www.science.org/doi/10.1126/science.1175626

Morrone, M. C. (2010). Brain development: critical periods for cross-sensory plasticity. Curr Biol, 20(21), ss. R934-936.

Neuman, S., & Dickinson, D. K. (2006). Handbook of Early Literacy. Volume 2. New York: The Guilford press.

Partanen, E., Kujala, T., Naatanen, R., Liitola, A., Sambeth, A., & Huotilainen, M. (2013). Learning-induced neural plasticity of speech processing before birth. Proc Natl Acad Sci U S A, 110(37), ss. 15145-15150.

Piasta, S. B., Justice, L. M., McGinty, A. S., & Kaderavek, J. N. (2012). Increasing Young Children’s Contact With Print During Shared Reading: Longitudinal Effects on Literacy Achievement. Child Development, 83(3), ss. 810-820.

Ramey, C. T., & Ramey, S. L. (1998, Februar). Early intervention and early experience. American Psychologist, 53(2), ss. 109-120.

Ramey, S. L., & Ramey, C. T. (1992). Early educational intervention with disadvantaged children – To what effect? Applied and Preventive Psychology, 1(2), ss. 131–140.

Rasmussen, I., & Rosnes, O. (2019). Evaluering av Bravo-leken. Vista Analyse.

Romeo, R. R., Leonard, J. A., Robinson, S. T., et al. (2018). Beyond the 30-Million-Word Gap: Children's Conversational Turns Predict Language Processing and Brain Function. Psychological Science, 29(5), 700–710. Abstract: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29442613/

Shams, L., & Seitz, A. R. (2008). Benefits of Multisensory Learning. Trends in Cognitive Sciences, 12(11), 411–417. Abstract: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18805039/

Tamis-LeMonda, C. S., Luo, R., McFadden, K. E., Bandel, E. T., & Vallotton, C. (2019). Early Home Learning Environment Predicts Children’s 5th Grade Academic Skills. Applied Developmental Science, 23(2), ss. 153-169.

Thorkildsen, J. v. (2008). Lexical processing in typically and atypically developing toddlers: Insights from event-related brain potentials. UiO: Unipub forlag.

(Van der Meer, A. L. H., & Van der Weel, F. R. (2017). Only Three Fingers Write, but the Whole Brain Works: A High-Density EEG Study Showing Advantages of Drawing Over Typing for Learning.

Frontiers in Psychology, 8. Abstract: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28588520/

Van der Meer, A. (2018). De viktige årene for hjernen. Psykologisk tidsskrift, 22(2), ss. 49 – 57.

Wass, S., Porayska-Pomsta, K., & Johnson, M. H. (2011). Training attentional control in infancy. Curr Biol, 21(18), ss. 1543-1547.

Wollscheid, S. (2010). Språk, stimulans og læringslyst – Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten. NOVA.